Siden høsten 2021: høye og stigende strømpriser. Du produserer bio-varme i form av ved. Er du bevisst nok på kostnader og priser?
Norge er en del av et skandinavisk og nord-europeisk kraftmarked – enten vi liker det eller ikke. Det samme kan vi kanskje si gjelder for «fast biobrensel», altså ved. Her importerer vi ca 6-7 millioner 40l sekker årlig, til tross for at landet faktisk gror igjen. Millioner av m3 med trevirke råtner på rot hvert år; det gjelder også bjørk og lauvtre som gjerne kunne blitt brukt til vedproduksjon, selvsagt.
I Norge er vi godt forsynt med fossefall og fleksible magasiner, der vi kan slippe ut vann når vi trenger strøm. Vi eksporterer og selger kilowatt, men ved behov og på kalde dager, så importerer vi også strøm.
Prisene på elektrisk kraft har vært svært høye i Sør-Norge – og stigende siden høsten 2021. Vi ser nå at dette kan vedvare.
Dette er jo høyst relevant for dere som produserer kilowatt i form av fornybar bio-varme – ved fra de norske skogene. For hva tror du vil skje med etterspørselen etter ved når strømprisene er såpass høye?
På tide å se nøyere på kostnadene dine?
På Vedaskog har vi tidligere skrevet utførlig og detaljert om alle kostnader (tid, penger, utstyr, etc) som går inn i produksjonen av ved. Det kan du gjerne lese mer om her: https://vedaskog.no/girbortveden/
Er du en av de som har klart fokus på egne innkjøps- og produksjonskostnader for veden som du selger, så har du kanskje de siste årene også satt opp prisen ut til kundene?
Det har vært en voldsom prisstigning på innsatsfaktorene i Baltikum siste året: prisen på bjørketømmer ligger opp mot kr 900-1000 per fm3 (!), det er vanskelig å få tak i nok arbeidskraft, lønningene stiger og transportkostnadene er opp med minst 30%. Og russisk embargo for ved som uansett er produsert under uklare arbeidsforhold gjør at den kanalen reduserer tilbudssiden og hever prisene på det som blir produsert i de baltiske landene. Der en importert vedsekk med bjørk 40l kunne bli levert til Østlandet for kr 36 eks mva sommeren 2021, så er prisen nå det dobbelte – minst.
«Gir bort veden» – og ødelegger for andre?
Gitt at markedet nå er slik, så er det forbausende mange som selger sin ved til svært lave priser. Èn ting er jo at mange kanskje ikkje har særlig bevisst forhold til produksjonskostnader og innsatsfaktorer. Det har vært helt vanlig å ikke ta seg særlig betalt for noe som bare vokser vilt i skogen. Enhver som ikke bare driver på hobbybasis har hatt stor effekt (og høyrere inntjening) av å bli mer bevisst på den verdien som produseres i form av fornybar varmeenergi. Det er rett og slett mer… profesjonelt.
Alle de andre, som selger sin ved for spottpriser, de ødelegger jo strengt tatt for alle de seriøse som satser på vedproduksjon som næringsvei. Det er også noe å tenke på. Tenk bare om de som produserer melk og kjøtt måtte konkurrere med mange andre som senket prisene til et lavmål. Kanskje ikke særlig god sammenlikning, men det setter rettmessig fokus på dette med at mange dropper prisen svært lavt.
Vær stolt av det du lager. Ta deg betalt for varmen.
Til sammen utgjør den norske vedproduksjonen betydelige mengder med varme-energi i form av gigawatt. På kalde vinterdager ville strømforsyningen i Sør-Norge kollapse dersom vi ikke hadde den fornybare veden å fyre med.
Til dere som er stolte produsenter av norsk ved har jeg to innspill:
- Ta en nøye titt på hva dine faktiske produksjonskostnader er. På basis av dette: tar du deg godt nok betalt for de kilowatt-timene du leverer i form av ved?
- Se på hva markedsprisene på ved er, og vurder om du ligger i rett prisleie. Du kan gjerne bruke kilo-pris for tørr ved, med utgangspunkt i prisene på importved 40l bjørk. Dersom butikker nå må betale minst kr 75 eks mva til sine butikker, hvordan vil du prise din ved direkte til sluttkundene?
Prisoversikt
Det er gratis å være registrert som leverandør på KortreistVed.no. Her vil du finne prisoversikter som gjelder for ulike treslag, formater og i ulike deler av landet. Du kan enkelt registrere deg ved å følge denne linken: www.kortreistved.no/leverandor
