Vedproduksjon som næringsvei: griper dere som vedprodusenter mulighetene?
I mange tiår har vi vært vant til at norske varer taper i konkurransen mot importerte varer. Slik har det også i lang tid vært med ved. Dette er nå under forandring – og det raskt. Markedsøkonomi-pendelen spiller andre veien, i vår favør. Jeg tror på det å gjøre noe nå, og utnytte de mulighetene som nå åpnes opp.
av Trond Fjørtoft, gründer av Norsk Ved as («Kortreistved»)
Ved som energibærer
Både i Norge og Europa ser forbrukerne at ved er en viktig energibærer. Dette handler nok ikke bare om siste årets energipriser; flere og flere forstår at ved er en fornybar energikilde, og når den produseres lokalt og kortreist, så er den enda mer miljøvennlig.
Ikke lenger «høykostland»
Vi har bygget en solid velferdsstat i Norge, basert på et regulert arbeidsliv med høye lønninger. Vi har blitt vant til at Norge er et «høykostland», og fra 2004 har vi vært en attraktiv arbeidsgiver for de nye EU-landene i Øst-Europa. Og vi ser verdien av at arbeid skal lønne seg, og at lover og regler skal være noenlunde like for alle.
Fra skog – til verdiforedlet og levert produkt
Norge har vært – og er – en råstoff-eksportør, med lav grad av foredling. Dette gjelder også råvirke fra de norske skogene. Samtidig med at vi har eksportert tømmer, så importerer vi store mengder foredlede varer. Hvert år importeres det minst 6-7 millioner sekker ved tørr bjørkeved fra Baltikum (og Russland). Når vi med egen øyne ser at landet gror igjen, så er dette er ved som vi fint kan produsere selv. Enig?
Stort vedmarked: 80 millioner 40l-sekker
Vedmarkedet er stort, mye større enn de fleste kanskje har tenkt på. Om vi måler all ved i 40l-sekker, så fyrer vi ifølge SSB opp 80 millioner sekker årlig i Norge (løst, storsekker, småsekker). Minst halvparten av denne mengden selges «over disk» – og en betydelig andel av den andre halvparten er svart omsetning og noe egenproduksjon.
Uforutsigbart marked: hva med salg?
Med få unntak så har det vært slik at alle som har produsert ved i stort monn har gått på en smell, slitt med avsetningen, mange har gått konkurs. «Markedet» har vært uforutsigbart. Helt konkret handler dette selvsagt om at produksjonskostnadene gjerne har vært høyere enn andre land som vi importerer fra. De lokale produksjonsvolumene har gitt høyere kost per enhet enn det ellers kunne ha vært. om salg, om å få sikker avsetning av produktene som man tilvirker. Og selvsagt at produksjonskostnadene har vært høyere enn andre land som vi importerer ved fra. Men så er det èn faktor til, som jeg vil peke på. Mer om dette under. La oss først se på hva som skjer i Baltikum.
Langreist ved blir dyrere
Produksjonskostnadene øker nå drastisk på innsatsfaktorer i Baltikum, og norsk ved blir dermed konkurransedyktig. Våren 2022 koster det rundt kr 65 eks mva å få levert en 40l-sekk med bjørkeved til Østlandet. Og denne skal videreselges med påslag. Prisen er omtrent det dobbelte av hva det var i fjor. Embargo av russisk ved, produsert under uklare forhold i Sibir har redusert tilbudssiden betraktelig. Og om vi regner inn CO2-utslipp fra transporten over Østersjøen, så tipper totalresultatet definitivt i norsk favør.
Voldsom prisstigning på innsatsfaktorene i Baltikum:
- Råvarekostnaden per fm3 bjørk og lauvtre har i vår steget til over 100 euro i de baltiske landene. Lokale energiverk og svenske cellulose-fabrikker kjøper alt de kommer over fra baltiske havner. Ved-produsentene må følge etter.
- Arbeidskraft: De baltiske landene har problemer med å få tak i nok arbeidskraft. Som en produsent i Estland nylig fortalte meg: «Selv om Europa skriker etter bio-energi, vil under i dag helst jobbe på kontor i Tallin. Vi må leie inn arbeidere fra Ukraina, Georgia, Kasakhstan».
- Energipriser: Selv om tørkeovnene bruker avkapp og tørrgran, så trengs elektrisk kraft til å drive utstyr og ventilatorer. Diesel-prisene er like høye som her i Norge.
- Transport: transportkostnaden utgjør nå stadig større del av kostprisen på en importert vedsekk i Oslo.
Salg (sikker avsetning) er helt avgjørende
Uten at jeg vet dette skråsikkert, så vil jeg gjette på at mange har undervurdert markedsføring og salg. Slik jeg kjenner den norske ved-bransjen så tror jeg flere produsenter bør se opp fra sine egne tuer. Dere som produsenter bærer preg av å være preget av å være mange små, fragmenterte, uorganiserte, tradisjonelle og analoge. Og det er aboslutt ingenting galt med «mange små» – det kan vise seg å bli vår styrke. Fordi dersom «noen» kan ordne salget, så vet jeg at norske ved-produsenter gjerne trapper opp sin produksjon.
Den digitale kortreistved-plattformen er derfor utviklet nedenfra og opp, for disse tusenvis av produsentene. Disse kan nå møte sine kunder regionalt med en profesjonell og trygg omsetningsplattform. Og ikke nok med det: de siste årene har norsk vedbransje fått en landsdekkende salgs- og leveringsplattform som også kan levere til butikk- og kjedemarkedet. For disse vil nemlig svært gjerne kjøpe og få levert lokale produkter.
Vi i KortreistVed har nemlig startet i den andre enden – med salg og logistikk. Vi har utviklet en avansert salgs- og leveringsplattform som leverer fornybar energi så nært inntil kundens vedovn som mulig. Forretningsmodellen er åpen: den enkelte vedprodusent kan bruke den både for sine egne kunder og samtidig levere til KortreistVed- kunder, enten dette er privatkunder eller butikker i regionen.
Mitt poeng er dette: for seg selv blir ofte den enkelte vedprodusent for liten, men sammen med andre, så er vi solide, lokale, leveringsdyktige. Og nå: konkurransedyktige på pris per levert vedsekk. Terrenget – skogen, så å si – ligger helt åpen for norske vedprodusenter.
Butikkmarked og logistikk
Effektiv og kostnadsbesparende logistikk er nøkkelen her. Dette har butikk-markedet nå fått øynene opp for. De vil jo gjerne kjøpe norsk, men har manglet en profesjonell tilrettelegger og kanal som kan trygge leveringssikkerhet og strukturere salget. Selskapet Norsk Ved as («kortreistved») har ikke bare inngått avtale med Maxbo om å levere store mengder ved i årene som kommer, med stadig mer innfalsing av norsk produksjon. Vi har også i år gjort avtaler med CircleK, ST1 og Norgesgruppen – som alle vil omsette kortreiste og lokale varer.
Automatisk varepåfylling – med lokal norsk ved
Det tar i dag bare 30 sekunder for en CircleK-bensinstasjon å bestille mer ved, som kommer fra den nærmeste profesjonelle lokale produsenten – kanskje fra deg? For å si det veldig konkret: salgskanalen er etablert og stabil, både butikkmarkedet og norske privatkunder vil ha ved hver høst og vinter. Vi har inngått avtaler med Circle K, ST1/Shell, Norgesgruppens mange butikker. Veden er allerede solgt. Hvem vil produsere og levere?
En unik sjanse
Med andre ord står nå de baltiske landene i fare for å bli utkonkurrert av nettopp de som er lokale og kortreiste, med kortere vei til markedet og lavere transportkostnad. Pandemien har vist oss hvor sårbare lange leveringslinjer kan være. Når det nå ikke lenger er kostnadsbesparende å frakte veden langveisfra – er dere da klare til å produsere og levere og gjøre mer av en næringsvei av vedproduksjonen?
Er du interessert i å vite mer om hvordan du enkelt og gratis blir en del av kortreist-leverandør-nettverket? Se her: https://vedaskog.no/kortreistved-apner-opp-systemet-for-alle-norske-vedprodusenter-alle-far-egen-web-butikk/
