Vedmarkedet er stort, og norske vedprodusenter saker til sammen varmeverdi for minst minst 5-6 milliarder kroner. Dette er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Ifølge SSB fyrer vi opp ved tilsvarende rundt 80 millioner x 40l sekker. Noe av dette er løs ved, men det mest vanlige formatene er storsekker og småsekker. VedImporten antas å ligge på rundt 7 millioner x 40l sekker i året.
Ved som energibærer og kilde til varme-energi er viktig i det norske kraftmarkedet. Veden utgjør faktisk hele 2.5% av det norske energimarkedet (ca 3.5 TWh). Å være vedprodusent kan være riktig så hyggelig, det vet alle som har jobbet med tømmer, kappe og kløyv, tørk og lagring. Og så blir det noen kroner av det også. Men prisen på ved har i mange år vært langt bak generell prisstigning, og altfor mange tar seg for lite betalt for denne verdifulle varen.
Ingen bransjeorganisasjon
Som næring har norske vedprodusenter hatt dårlige kår det siste tiårene, og bransjen framstår i dag som fragmentert og uorganisert. Alle andre seriøse næringer i Norge har sin egen bransje- og intesseorganisasjon, med et sekretatiat og valgte tillitspersoner, vedtekter og medlemmer. Det finnes ingen slik bransjeorganisasjon for norske vedprodusenter.
Faktiske produksjonskostnader
Til tross for viktig bidrag for å holde norske husholdninger varme i den kalde årstiden, så er det forbausende liten bevissthet hos mange for hva det faktiske produksjonskostnadene for ved er, og hva de bør ta for veden sin. De proffe produsentene har god kontroll på dette, men fortviles over hvordan mange mindre produsenter selger sin ved for billig – og drar bunnen ut av markedet for de som ønsker å satse større. Her har det i mange år vært et reelt tak for muligheter til å etablere seg som større vedprodusent. På sosiale medier er det mange – ukjent av hvilken grunn – som absolutt skal holde prisene lave og argumenterer – uten særlig substans – for at det er greit å bytte penger eller selge veden uten fokus på produksjonskostnader og tidsbruk.
I en tid med sårbare leveringslinjer – pandemien har jo tydeliggjort dette – så svinger pendelen nå tilbake, og markedsøkonomien spiller opp gode muligheter for norske vedprodusenter. Her er det store muligheter for små og store.
Ikke lenger «høykostland»
Vi har siste tiårene blitt vant til å tenke på Norge som et høykostland, der norske bedrifter har møtt hard konkurranse av rimeligere ved fra Russland og Baltikum. Dette skifter nå.
For det første er det jo ingen som lenger vil ha russisk ved, det er dessuten importforbud. For det andre stiger prisen på innsatsfaktorene hos de store vedprodusentene i Baltikum betydelig. Legg til at transportkostnadene har gått i været siste årene, så blir plutselig norsk, lokal og kortreist ved godt konkurransedyktig. Og ikke bare det: de totale utslippene per vedsekk kortreist ved gjør denne mer attraktiv. Legg til at vi har fryktelig mye tømmer å ta av – så har du en perfekt miks.
Grønt skifte – energi i skogene
Jeg vil her peke på at det nå ligger store muligheter og venter for den som vil gripe anledningen til å bidra enda mer til det grønne energi-skiftet. Vi har mye skog å ta av i Norge, og folk trenger energi. Det finnes nå gode systemer for å selge og få levert veden, butikkmarkedet etterspør stadig mer lokale og kortreiste varer. Sammen kan norske vedprodusenter bli en stor aktør, både for direktelevering og til butikkmarkedet. For å si det enkelt: Veden kan seies å allerede være solgt. Hvem vil produsere og levere? (Norsk Ved as/KortreistVed.no har inngått avtaler med mange av butikk-kjedene og bensinstasjoner som ønsker å handle lokalt. Dersom du er interessert i å levere i din region fra høsten av, registrere deg gratis på www.kortreistved.no/leverandor )
Pris på importved
Våren 2021 kunne du få levert et trailerlass med ved for under kr 38 eks per sekk til Østlandsområdet. I skrivende stund har prisen nesten doblet seg. Om du er så heldig å få tak i bjørkeved fra Baltikum, så vil dette i juni koste deg rundt kr 65 eks mva per sekk levert. Når temperaturen synker til høst og vinter, så vil ventelig prisene stige til minst kr 75 eks mva levert. Om du da skulle være så heldig å få tak i ved, som sagt. Prisen på tømmer ligger nå på kr 1000 per fm3 i Baltikum, mye fordi import av tømmer fra Russland har stoppet noe opp, men også fordi cellulosefabrikkene rundt Østersjøen kjøper alt de kan komme over i Sverige og Finland (emballasje-markedet har eksplodert med internett-handelen). Baltiske ved-produsenter konkurrerer derfor med stor-industrien om det samme tømmeret. Energi-verkene etterspør også det de kan komme over for sine varmesentraler i Baltikum.
For det blir stadig vanskeligere, uke for uke. På grunn av energikrisen i Europa, kjøper Tyskland, BeNeLux-landene og Storbritannia alt de kan komme over av ved og pellets. Og der dette bygget seg opp som store lagre (risikabelt for selger), så blir alt som nå kjøpes sendt ut umiddelbart. Det står mye mindre ved på lager i Baltikum nå enn tidligere år. Dette er selgers marked og driver prisene ytterligere.
Omsatt til norsk: nå har dere sjansen til virkelig å ta tilbake store markedsandeler, og legge fundamentet for de nærmeste ti årene. Selv om tilbudet skulle øke fra andre land, så vil de fremdeles måtte transportere ved langveis, og dette har blitt stadig dyrere siste årene.
Det betyr at dersom vi sammen etablerer gode og stabile salgskanaler, viser at vi sammen kan levere godt. Dere er herved invitert til å levere via KortreistVed.no – også til butikk-markedet, som gjerne vil handle lokalt. Vi viser nå at vi både er langt framme digitalt med gode kundeopplevelser, digital og effektiv logistikk for hjemlevering og «automatisk» varepåfylling til butikker og bensinstasjoner.
Regnestykke: importved og norsk ved
Om vi gjør et enkelt regnestykke, så regner vi med at en tørr vedsekk med 40l bjørk (14.5kg) vil ha leveringspris på ca kr 70 eks mva i Oslo fra september. De som da skal videreselge – enten det er butikker eller andre – må jo legge på sin inntjening. Da ser vi priser på minst kr 100 per 40l sekk, trolig en god del høyere. Prisene på matbutikkene lå i fjor på kr 99 og oppover. Prisen på en 40l sekk på bensinstasjon var ofte kr 120-130. Frakt kommer alltid i tillegg til prisen per vedsekk. Og med stigende bompenger og diesel-priser, så har dette også steget siste året.
60l sekk
Om vi tar utgangspunkt i at en 40l sekk bjørk prises til kr 110 inkl mva (kr 88 eks mva), og deler dette på vekten, så får vi en kilopris eks mva på tørr ved: ca 6 kroner. Om vi ganger denne kilo-prisen med 22kg, så antyder det jo en pris på en 60l sekk på kr 132 eks mva, hele kr 165 inkl mva. Dette er høye priser, og vil kanskje komme som et sjokk for norske kunder. Kanskje blir det vanskelig å oppnå denne høye prisen for en 60l sekk med bjørk. Norske vedprodusenter er jo ikke kjent for å ta seg betalt for alt arbeidet; tvert om?
Storsekk – hva bør veden kosten?
Gitt kiloprisen for ved i småsekker, så er det jo mindre arbeid med å produsere direkte i storsekker. Uten at jeg har noen fasit, så angir tabellen under det jeg tror norske vedprodusenter bør ta for sin ved. Jeg har ikke produsert veden, jeg har bare regnet litt på hva som må være prisen på innsatsfaktorene her – og også sammenlignet ut-priser med prisen på importved.
Slik ser tabellen ut:
Fortsette å underby?
Som dere kan se, det er åpning for en prisoppgang på ved kommende sesong. Og dette er priser som mange av de proffe og litt større produsentene jeg har snakket med – mener at de bør ha for den verdifulle varmeenergien de skal levere kommende sesong. De har selvsagt bidratt til denne beregningen her. Det store spørsmålet er: er det nå mange små produsenter – som ikke har riktig fokus på faktiske produksjonskostnader – som vil legge seg betydelig lavere enn disse prisene og således fortsette å ødelegge for de seriøse næringsdrivende?
Prisene på andre varer
… stiger og har steget betydelig siste årene. De samme pengen kjøper mindre enn tidligere. Vi vet at mange produsenter lager mindre forparkninger og selger for samme eller høyere pris; dette har du sikkert selv sett i butikken. Prisen på mat, på drivstoff på elektrisk kraft, statlige veiavgifter/bompenger – alt stiger. Hva er da grunnen til at prisene på ved skal fortsette å være lave?
Jeg har her konsekvent unngått å prise veden i relasjon til varme-energien den avgir. Det kan selvsagt ha noe for seg. Men det er tross alt tørr ved i kilo (ca 15% fuktinnhold) som utgjør de fysiske volumene i en småsekk eller storsekk. Og selv erfarne vedprodusenter kan ha vansker med å anskueliggjøre verdien av kWh per enhet overfor kundene.
Vær stolt av din produksjon
Jeg synes dere vedprodusenter skal være kry – ja, kry og stolte! – av hvordan dere utnytter de lokale skogressursene for å skape god og lun varme til kundene over hele landet. Det skulle derfor bare mangle at dere ikke erkjenner verdien av deres eget arbeid og produksjon, og sørger for å bruke tilgjengelige kanaler for å få riktig betaling for alle de gigawatt med varmeenergi som dere leverer til norske hus, hjem og hytter.
Dersom du er interessert i å registrere deg som leverandør på KortreistVed.no, så er det gratis å være registrert. Du kan også bruke salgs- og leveringssystemet for dine egne kunder. Les mer om dette her. http://www.kortreistved.no/leverandor
