Hvordan ser en kalkyle ut for en gjennomsnittlig vedprodusent? Hva er innsatsfaktorene?
Hvordan beregner du kostnader ved DIN vedproduksjon?
Det store spørsmålet er: har produksjonskostnadene noen reell innvirkning på hvordan produsentene bestemmer prisen på veden de leverer til kundene? Dersom ikke, så ville jo det bety at de bare ser på hva andre selger veden for, uavhengig av egne produksjonskostnader. Er det slik?
Vi prøver her å gå gjennom de ulike fasene, tidsbruk og innsatsfaktorer som må til for å lage ved. Vi understreker at dette er en generell, og ikke en fullstendig liste. Vi starter med å skille mellom produksjon, markedsføring/salg og levering.
Alt dette medfører timer og arbeid, selvsagt, og det innebærer også råvarer og utstyr og driftsutgifter. I dette regnestykket forutsetter vi at du har produksjonsutstyr, men husk på: dette har også en innkjøpskostnad pluss drift og vedlikehold. Det må også selvsagt regnes inn i kalkulasjonen her.
1. PRODUKSJON
Råvare: Tømmer
Egenhogst i egen skog: noen er så heldige å ha egen skog. Selv om arbeidet i skogen både er sunt og gir god fysisk (og mental) trening, så tar det tid og krefter å få trærne til matebordet – eller i det minste klar framfor vedmaskina. Da snakker vi om beregning av kostnader ved egenhogst.
Trærne skal jo ikke bare hogges, de skal også fraktes ut fra skogen. Om mange bruker motorsag, så går det med bensin, kjedeolje og kjeder (eller filing av disse). Om du bruker hogstmaskin og proff lassbærer, så kommer jo det i en egen kostnadskategori.
Egenhogst i andres skog: «Du kan få trevirket, bare du rydder!». Dette kan være alt fra å rydde dyrka mark («jordekanter»), rydde før tomteutvikling eller enkel linjerydding. Det er selvsagt også mange som driver med trefelling og tar med seg trevirke til vedproduksjon. Her vil jo kostnadene til hogst og framkjøring av trevirket være omtrent de samme som i egen skog.
Rundtømmer levert: De større produsentene får jo levert rundtømmer i trailerlass på rundt 40 m3. Kostnaden består her i prisen på lauv-virket og transporten per m3. De siste par årene har prisen på rundtømmer av lauv steget (drevet av blant annet økt etterspørsel/avsetning til bioflis). Det er nå helt vanlig å beregne opptil kr 320-350 per m3. Så kommer transporten i tillegg på inntil kr 150 per m3, avhengig av transportlengde. Alternativt så kan du selvsagt hente tømmer fra en lunne selv, men transporten har jo uansett en kostnad.
Prisen på råvirket/tømmeret har ikke så stor innvirkning på sluttprisen per «ved-enhet» (storsekk/småsekk), men den har selvsagt betydning.
Et logisk utgangspunkt er da prisen per tre/rundtømmer, målt i kubikkmeter (m3).
OK, så har du rundtømmeret liggende framfor matebordet eller vedmaskina.
KAPPING OG KLØYVING:
Nå begynner selve kappinga og kløyvinga. Vedmaskina drives enten av strøm eller av en traktor. Kostnad: energiforbruk i form av kwH eller diesel. Veden kappes som standard inntil 30cm, og går oftest i stålbur, potetkasser eller direkte i storsekker. Her har jo storsekken en kostnad. Det viktige er likevel hvor lang tid èn person («dametime eller mannetime») bruker på å fylle en storsekk på 1000l eller 1500l. Hvor lang tid bruker du, når du regner med alt fra stokkebord og framdrift, plunder og heft og stopp, pallehåndtering, sortering av småved og biter, flytting av transportbånd eller delvis stabling i storsekk? Hvor mange storsekker kan du produsere på en vanlig arbeidsdag?
Så skal jo dette settes til tørk på egnet sted.
TØRKING
størsteparten av norskprodusert ved blir lufttørket. Dette er naturlig tørking fra sol, varme og vind. Dette er slik ved har blitt tørket i tusenvis av år, og er selvsagt noe annet enn tørking i tørkehall eller i profesjonelle/store vedtørker (slik de fleste større produsentene i Baltikum bruker). Det finnes noen bare få som bruker vedtørker i Norge, og disse har begrenset kapasitet og brukes gjerne i kombinasjon med lufttørket ved.
For tørking kreves tildekking og luftstrøm. Mange bruker plater til dette, noen bruker presenning. Alt må gjøres nokså omhyggelig med tanke på nettopp kontinuerlig luftstrøm og forebygging av steder der luften (og fordampningen fra veden) skal fordampes. Det er selvsagt en fordel om tørkingen gjøres under tak, men de fleste har neppe så store lokaler tilgjengelig.
En storsekk med bjørk kan faktisk tørke på noen få uker, under naturlig sol og varme og vind. Ved som står og tørker har også en kapitalkostnad, men dette får vi la være nå. Vi går over på lagring.
LAGRING
De fleste tørker veden ute om vår og sommer. Og så flytter man veden under tak – der man har lagerplass – om sommeren er fuktig eller når den går mot slutten. Mange selger så veden som den står, i storsekker. Hele eller deler vedproduksjonen pakkes gjerne over i småsekker på 40l og 60l (noen kjemper fremdeles med 80l sekker, men disse er tunge og krever sin mann). Som del av prosessen må du kanskje regne med timene som går til å flytte ute-tørket ved inn under tak?
PAKKING
Her kommer en vesentlig kostnad i form av tidsbruk. Du skal organisere pakking av småsekker. Hvordan dette gjøres mest effektivt er det flere forslag til. Mange tipper beholdere med tørr ved i en vogn, som halv-tippes og gjør det lettere å legge kubbene i sekkene. Hvor mye tid bruker du på hver sekk her? Hver sekk har jo også en kostnad på rundt kr 1,60 -2,00. Noen leier profesjonell hjelp til pakking, andre engajserer idrettslag dugnadsgjenger – det er da helt vanlig å betale rundt kr 8-10 per sekk. Paller skal gjøres klar, sekker skal plasseres/stables godt og paller skal flyttes. Her går det selvsagt også tid.
2.MARKEDSFØRING/SALG
Det er forskjell på markedsføring (være synlig, gi tilbud) og det å gjennomføre et faktisk salg.
Markedsføring: I dag har markedsføring på Finn.no og Facebook blitt rimelig eller gratis. Å ta noen bilder og legge ut priser er ikke det store arbeidet. Likevel – vi må også regne den faktiske tidsbruken her. Det er mange vedprodusenter som venter på å bli kontaktet hver sesong: dette er i så fall et privilegium. De fleste vil ha nytte av å kontakte kunder på forhånd med tilbud og «oppfordring» til å bestille. Som leverandør så har du jo fordel av å kunne levere til kunder i samme område på samme tid. Tidlig og god markedsføring vil da være avgjørende for å oppnå dette (da må jo kundene ha bestilt på forhånd, og ikke èn og èn i ettertid). Noen sender ut SMS til sine kunder, og mottar svar og bestillinger. Disse skal så registreres. Her må de medregnes tidsbruk (om enn ganske hyggelig arbeid).
Salg: Mange tror at salgsarbeid går av seg selv når først kunden er der. Her tilkommer det en del jobb og tidsbruk som mange kanskje undervurderer. De fleste samtaler og kontakt med kunden er jo hyggelige – men de tar faktisk tid. Noen vedleverandører alltid tilgjengelige for en prat, det setter jo kundene pris på. Noen kunder vil alltid prute, helt uten referanse til alt arbeidet som ligger bak med produksjon, kapping, kløyving, tørking og pakking av veden. Så blir dere enige om mengde og pris og levering. Dette skrives gjerne ned eller registreres som en ordre i et datasystem. Eller du får en SMS-bestilling («det samme som i fjor, er prisen den samme?»).
Om du ikke har så mange kunder, så er dette greit arbeide. Om du har et visst antall kunder og telefonsamtaler og SMS og bestillinger, så tar jo dette tid. Dette må medregnes som èn av mange innsatsfaktorer i arbeid med produksjon og salg av ved.
3. LEVERING
Så er du endelig kommet til leveringen. Hvordan gjør du dette, hva er din tidsbruk her?
Vi kan regne leveringen som to-delt.
1. Planlegge og avtale levering: noen må sette opp ruter for levering og varsle kundene om dette. Dette innebærer gjerne litt att-og-fram og kommunikasjon rundt tider som passer for kundene («Dere må komme etter kl 2030 siden barna våre er på ballet-trening til kl 2015» – hørt den før?). Her må du beregne litt tidsbruk. Hvordan foregår kommunikasjonen? På telefon eller SMS? Ringer du alle en dag før og varsler, eller sender du SMS eller epost?
2. Kjøre ut og levere: Så er det endelig siste etappe for veden. Først skal du selvsagt laste opp. Her er det tidsbruk. Du har kanskje en truck som du laster med. Den skal vel også ha diesel og service? Du kjører ut og leverer. Forhåpentligvis støter du ikke på store problemer med dette, men det er kanskje noen kunder som ikke svarer eller ikke har fått beskjed (til tross for at du har ringt og sendt SMS)? I beste fall har du alle bestillinger på forhånd, og kan planlegge optimale og effektive ruter. I verste fall må du kjøre til samme nabolag mange ganger i løpet av en sesong. Her tar du gjerne betalt for frakten, basert på de kostnadene du har med lasting, kjøring og lossing.
BETALING, FAKTURERING OG OPPGJØR
Legger du igjen faktura og venter på betaling? Det går alltids litt tid til fakturering, gjør det ikke? Har du med kort-terminal, så er det vel et abonnement på denne, og noen betalingskostnader per transaksjon, muligens? Hva gjør du dersom kunden som sa de var hjemme ikke er hjemme likevel? Faktura i postkassen eller ettersendes på epost? Det går tid og energi til dette også.
Innsatsfaktorer, kalkyler, produksjonskostnader og tidsbruk
Når siste palle eller ved-sekk er levert, og det er tomt i lageret og penger er på konto – hvordan er dine kalkyler for tidsbruk, produksjonskostnader og driftskostnader for dette?
