Mange vedkunder tror det er bare bjørkeved som gir varme. Det stemmer selvsagt ikke. – Vedprodusenter vet jo at alle treslag er gode til ved – på sine måte, forteller Simen Gjølsjø, forsker ved Norsk institutt for Bioforskning (NIBIO).
Gjølsjø forsker på skog- og treteknologi, og forteller:
– Bjørk kan sies å være et middels hardt treslag. Eik, bøk og ask er hardere, tettere og har større egenvekt. En vedkubbe av bjørk på 1 kilo vil være større i volum enn en 1 kilos vedkubbe av eik, forteller han.
– Tettere treslag er ganske enkelt tyngre, og gir mer varme per volum. Det er tettheten i tre-fibrene som er forskjellig. Men – så lenge vekten er lik – så vil varmeffekten, varmeverdien, være den samme.
Egenskapene ved ulike treslag kommer av at bjørk og eik har ulik vokse-tid: en bjørk vokser som oftest raskere enn et eiketre. – Du kan se det på tre-fibrene i enden av vedkubbene – at det for eik og bøk er mer kompakt.
– Dersom du putter disse to plankene – denne faste biomassen – av gran og eik i ovnen, vil de gi akkurat like mye varme, forteller Simen Gjølsjø. Men – som du ser – de har ulik størrelse (og ulik tetthet).
Du kan se det selv
– Lettest er det å se dersom du også sammenligner med utgangspunkt i endeveden på gran. På gran vil årringene framtre veldig tydelige og med relativt stort «mellomrom», forteller Gjølsjø. – Og om du skulle komme over en kubbe av epletre eller kirsebærtre, så vil du se dette enda tydeligere, du vil knapt kunne skjelne årringene. Slike treslag er seintvoksende, og energitette, sier Gjølsjø (se tabell).
– Her er det god grunn til å minne vedprodusentene om at størstedelen av fuktigheten i veden forsvinner gjennom endeveden – ca 70% av fordampningen skjer her. Dette er viktig å ta hensyn til når veden skal tørkes.
Her snakker vi bestanddeler, masse og kjemiske reaksjoner. – Under forbrenning av trevirke vil kun karbon- og hydrogenatomene bidra til brennverdien av trevirket. Derfor vil et høyt innhold av karbon- og hydrogenatomer også bidra til høy brennverdi. – Oksygenet i veden bidrar ikke med energi i forbrenningen. Oksygenet tar jo opp plass og fortrenger dermed hydrogen og karbon. Oksygenrikt brensel vil derfor ha lavere brennverdi dess mer oksygen det inneholder, sier Gjølsjø.
Nærbilde: gran er mykt trevirke, vokser raskt og har tydelige/brede årringer – granved.
Varmeeffekten varierer med treslag. Og peisen.
Det fokuseres ofte mye på selve tettheten og varmeverdi/brennverdi for ulike treslag. Like viktig er det å undersøke varmeeffekten i type ovn veden brennes i.
– De nye rentbrennende ovnene er mye mer effektive enn en gammel ovn, sier Trond Fjørtoft, gründeren av KortreistVed. Om du fyrer i en åpen peisovn, så har du litt av den samme knitrende nære lyden av flammene, slik du har ute. Men med åpen peisovn må du finne deg i å dele en god del av varmen med kråkene, eller det som ellers sitter på taket ditt. Dessuten slipper åpne peiser ut betydelig mer partikler, som i byer kan ha negative effekter på miljøet.
– – Skal vi da se bort fra ulike treslags varmeverdi og tetthet?
– Nei, men jeg vil oppfordre deg til å gjøre følgende tanke: framfor å fokusere på varmeeffekten fra det enkelte treslag, så kan det være vel så viktig om ovnen er rentbrennende og lukket. Satt litt på spissen, så kan tre vedkubber av myk gran – med lav “treslag-brennverdi” i en lukket ovn – gi mer varme enn 3 kubber av hard bøkeved i en åpen peis, påpeker Fjørtoft.
Med andre ord: du får betydelig mer effekt av veden dersom den brenner i en lukket og rentbrennende ovn. Fjørtoft illustrerer poenget med en “hjemmelaget” fire-feltstabell. – Denne er minst like informativ og praktisk anvendbar. Da blir selve peisen viktig, og ikke treslaget. Du vil bruke mindre ved, og få mer varme.
Åpen peis kontra lukket: bruker mindre ved, får mer varme. 3 grankubber varmer da mer enn 3 kubber med eik.
De fleste vedprodusenter vet jo at det optimale er god blandingsved av myke og harde treslag. Og at det er så enkelt som at 1 kg trevirke gir akkurat like mye varme – helt uavhengig av treslag.
For de som er enda mer interesserte, vil dere finne nyttig informasjon her (kilde): Simen Gjølsjø – https://www.nibio.no/tema/skog/bruk-av-tre/bioenergi/trevirkets-brennverdi
